Aluminiumslegeringsprofil Kort introduksjon

Det er et veletablert internasjonalt system for å identifisere aluminiumslegeringer (se tabellen nedenfor). Det første sifferet i den firesifrede legeringskoden identifiserer hovedlegeringselementet.

Den europeiske standarden bruker de samme kodene.

Tabellen nedenfor gir hovedlinjene av systemene.

6000-serien er den desidert mest brukte legeringen i aluminiumsekstrudering.

Ettersom kaldbearbeiding er den eneste måten å øke styrken på legeringene som ikke kan herdes, går de fleste av disse til valsing. Ved ekstrudering er derimot herdbare legeringer de mest brukte.

6000-serien, som har silisium og magnesium som legeringselementer, er den desidert mest brukte innen ekstrudering. I en 7021-legering er det sink og magnesium som er ansvarlige for herdeeffekten. Noen legeringer bruker mangan, zirkonium eller krom for å øke seigheten.

Jern, som finnes i all kommersiell aluminium, kan ha en negativ effekt på seighet og finish (blant annet) dersom det finnes i store mengder.

To herdemetoder brukes på legeringer i ekstruderingsprosessen. 'Solution'-varmebehandling utføres under ekstrudering ved å kontrollere temperaturen på den fremkommende profilen nøye. 'Precipitation'-herding (aldring), som tar noen timer, skjer i spesielle ovner etter ekstruderingsprosessen.

Blant faktorene som påvirker valget av riktig legering for et ekstrudert produkt er:
– Styrke, finish, egnethet for dekorativ anodisering, korrosjonsbestandighet, egnethet for maskinering og forming, sveisbarhet og produksjonskostnader.